Jan - 11 år

Jan kom sammen med familien sin fra Polen da han var 4 år. To år senere fikk han diagnosen diabetes type 1.  Vanskene hans ble lenge forklart ut fra somatisk sykdom og belastninger knyttet til den, og at han ikke har norsk som morsmål. Jan blir fort overveldet på skolen, han glemmer stadig tingene sine og klarer ikke å henge med i timene. Han fremstår umoden og barnslig i forhold til jevnaldrende.

Jan kan ha sterke reaksjoner, særlig hvis noe ikke går hans vei. Da kan han bli fryktelig sint. Foreldrene sier at reaksjonene utløses av bagateller. Han er opptatt av rutiner og har en del ritualer som må gjennomføres i ulike aktiviteter.

Jan har vansker med å jobbe selvstendig, gjør mange slurvefeil og sliter med funksjonell håndskrift. Han har problemer med å komme i gang med oppgaver, og gir uttrykk for at han synes skole er "kjedelig". De gjør en stor innsats hjemme for at Jan skal klare å følge lekseplanen og bruker ofte 1-2 timer daglig på leksene sammen med ham. Foreldrene må også fortsatt hjelpe ham med å pakke sekken hver dag, for at han skal få med seg det han skal på skolen. Han kan derimot fordype seg i detaljer og jobbe konsentrert over lengre tid dersom han er interessert i noe. 

Jan har både vokale og motoriske tics når han kommer hjem, men bruker mye krefter på å skjule ticsene på skolen. Han har også symptomer på tvang, og blir sint når ritualene forstyrres eller avbrytes. En grundig utredning på BUP gir klare indikasjoner på ADHD. Utredningen avdekker at symptomene har vært til stede siden barnehagen, flere år før symptomene på diabetes meldte seg. De har også vedvart etter at Jan lærte seg norsk.

Selv om Jan kan fremstå umoden, viser utredningen at han har et godt evnenivå. Samtaler og spørreskjemaer avdekker omfattende eksekutive vansker. Det konkluderes med at han har både ADHD og Tourettes syndrom. Han viser i tillegg obsessiv/kompulsiv atferd, men ikke tilstrekkelig til å kvalifisere for diagnosen tvangslidelse. Foreldre og fastlege anbefales imidlertid å følge med, da symptomene kan gå over til en full tvangslidelse i et livsløpsperspektiv. Behandlingen Jan mottar fører til at han blir flinkere til å passe på hva han kan spise og ikke, noe som har vært utfordrende tidligere. Han tar dessuten mer ansvar selv for å følge opp legemiddelbehandlingen for diabetes.